Spennende spansk fra Bierzo

[Christopher Grenness]

Som nevnt i mitt foerste innlegg er jeg glad i vin fra Bierzo og da foerst og fremst roedvin. Jeg faar ogsaa svaert god respons fra kundene mine paa vin derfra. Disse er i all hovedsak basert paa druen Mencía, selv om en ogsaa finner noe Garnacha Tintorera. Bierzo ligger nord for Ribera del Duero i det nordvestlige hjoernet av Castilla y León. Bierzo er en serie daler som er omgitt av fjell paa opptil 2000m og dette skaper et mikroklima med relativt milde vintere og svale sommere. I Spania skiller en ofte mellom middelhavsklima og atlanterhavsklima hva vindyrking gjelder. Bierzo har et klima som er en blanding av disse. Jordsmonnet varierer fra relativt rikt i organisk materiale i dalbunn til en mer karrig, mineralsk karakter lengre opp. I de sistnevnte omraadene finner en de beste vinstokkene. OK, la oss gaa rett paa sak:
Dette er tre viner – roede – fra Bierzo som jeg mener er svaert anbefalelsesverdige:

- Dominio de Tares Cepas Viejas 2007. 100% Mencía. 70 aar gamle vinranker, manuell innhoesting i kombinasjon med moderne installsjoner og en dyktig enolog er en god start for aa lage en bra vin. Dyp morell paa farge med en bare litt lysere tone i ytterkant. I nesen byr den paa moerke baer med kompott, litt laer, litt lakris, lett drag av urter. I munn bekreftes inntrykket av baer, saerlig moerke. Men her dukker det ogsaa opp sjokolade og lakris. Frisk og lang avslutning.

- El Castro del Valtuille 2006. 100% Mencía. Moerk, moerk paa farge. I nesen er den intens paa roede baer, men samtidig er eiken mer fremtredende her enn i Cepas’n (den har da ogsaa ligget rundt 5 maaneder lenger paa fat) noe som resulterer i mye sjokolade, litt vanilje, lakris og, etter hvert som vinen aapner seg dukker det ogsaa opp vegetalske trekk. Den er fyldig, fruktig og lett mineralsk i munn. Svaer, men velbalansert. Kraftig, men nyansert. En typisk, vellaget Bierzo.

- Valtuille Cepas Centenarias 2005. 100% Mencía. De som kan spansk ser at denne er laget paa druer fra over hundre aar gamle vinstokker. Intens og ren morellroed, mens en mer kirsebaerroed ytterkant bevitner de 18 maanedene denne har faatt godgjoere seg paa nye franske eikefat. Paa duft fremtrer Valtuille umiddelbart som mer kompleks enn de to foerstnevnte. Ogsaa her er de roede baer fremtredende, men de maa dele protagonisme med saavel ristede noetter, muskat, tobakk, laer og lakris. I munnen bringer den frem et vell av nyanser hvor de allerede nevnte trekkene faar selskap av kompotert roed frukt og mineralske spor som skifer (i solen) og kritt. Den har en lang, fyldig og velstrukturert avslutning. ELEGANT!

Polet har ellers en Bierzo – Pétalos - som jeg kjenner og kan anbefale (jeg selger denne i butikken min og nevnte den i et tidligere innlegg). Jeg ser ogsaa at de har en som heter BZO Mencía Joven. Denne har jeg ikke proevd og det hadde vaert artig aa hoere andres meninger om denne vinen (eller en hvilken som helst annen Bierzo).

Saludos!

[Antonio Moreno]

Heisan Christian,

Var innom butikken din i fjor en gang med en kompis og snakket om vin, mat...og budapest :-) ...vet ikke om du husker det?

I tillegg til fine notater fra deg kan kanskje også nevnes fra samme distrikt Tebaida og Altos de Losada i diverse årganger. Disse vinene koster vel ca 20-22 euro i Spania og består også som nevnt av Mencía. Dette er kanskje litt store viner, kjøttfulle, strukturerte,komplekse, ekspresive, sistnevnte noe mer vegetal, fin frukt og myke tanniner som regel.

Sistnevnte er en av mine favoritter og kan fint sammenlignes med Villa de Corullon (descendientes de J.Palacios) for eksempel, men er vel en del billigere. Pétalos kommer jo også fra Palacios. Villa de Corullon har av og til vært innom polet til ca 300 kroner, og det er faktisk en ganske bra pris sammenlignet også med hva den koster i Spania.

[Antonio Moreno]

Christopher mente jeg selvfølgelig :-), unnskyld.

[Christopher Grenness]

Hei Antonio,

Var innom butikken din i fjor en gang med en kompis og snakket om vin, mat...og budapest :-) ...vet ikke om du husker det?

Javisst husker jeg det. Hyggelig at du er tilstedet her ogsaa.

Tebaida er en veldig solid vin. I det hele tatt synes jeg produktene til Casar de Burbia er svaert gode. Jeg er generelt begeistret for vin som reflekterer et gjerrig, mineralrikt og vanskelig dyrkbart jordsmonn, og nettopp det er tilfellet med denne vingaarden. Jeg hadde for oevrig besoek av enologen fra Casar de Burbia her for et par maaneder siden og vi smakte oss i gjennom de fire roede igjen. Jeg ble litt skuffet over den rimligste - som rett og slett kalles Casar de Burbia - da jeg synes den har falt litt sammenlignet med foregaaende aargang (som var imponerende pris/kvalitet-messig), men de oevrige tre er flotte viner.

[Antonio Moreno]

Det er mulig jeg skal en tur innom Barcelona i slutten av Juli, så er du der da så stikker jeg kanskje innom igjen for et par glass eller tre av noe spennende nytt + litt chorizo, salchichon eller serrano/iberico :-)

Jeg har kun smakt Tebaida av vinenen deres, men ser at de får generelt god omtale. Hombros er jeg litt nysgjerrig på.

Ellers virker det vel som om det kan være noen gode kjøp på en voksende satsing på hvitvin. Har du noe oversikt over hva som skjer på den fronten? Ser at det er noen som begynner å ta i bruk Godello i større grad enn før. (og Dona Blanca)

[Christopher Grenness]

Hombros er nok den av Burbia-vinene som jeg umiddelbart likte best. Den er noksaa kompleks med innslag av baade moerke baer/frukt (moreller, bjoernebaer), kaffe, kokos, kakaoboenner, lakris og som en bakgrunn for det hele: mye mineraler. I tillegg er den rimelig, rundt 14 euro.

Godello druen har kommet i skyggen av dens galisiske bror: Albariño'n. Selv om jeg har flere Albariño-baserte viner blant mine favoritter (Pazo Señorans, for aa nevne én) synes jeg Godello'n er vel saa god. Den er elegant og aromatisk med et hoeyt syreinnhold og utvikler seg godt paa flasken. Jeg ser i pol-listen at de har Viña Somoza som jeg synes er meget god. Riktignok staar det at de har '06 aargangen (ikke oppdatert?), men her i butikken har jeg nylig tatt inn '09. Jeg smakte '07 for bare en maaned siden og den var fortsatt god, om enn litt falmet. '09 er flott, men etter min smak kommer den nok til aa bli enda bedre i loepet av noen maaneder. En annen svaert interessant vin er Dominio do Bibei Lapola. Denne er ogsaa aa finne paa Polet. Kombinasjonen Godello/Doña Blanca fungerer flott og hele 15 maaneder paa fat - 600 liters - gir vinen tekstur og nyanser. Anbefalelsesverdig! Det er i hoeyeste grad ogsaa dens roede bror, Lalama.

Kom innom butikken hvis du kommer nedover. Jeg disker opp med baade vin og ost/spekemat. Jeg er her tom 01.08. og er tilbake fra ferie den 23.08.

[Vidar K. Johansen]

Jeg har vært på ferie i Spania og kommet sent inn i denne diskusjonen. Men jeg stiller meg bak menciaen, og det skulle forundre meg mye om ikke dette er en av de mange spanske druesortene som vil få mye oppmerksomhet i årene som kommer. Jeg synes den er god som ueiket eller i alle fall mindre eiket. Dominio de Tares' Cepas Viejas tilhører etter min mening "Det gamle Spania", og fra samme produsent vil jeg heller anbefale den friske Baltos - men også P3 og Bembibre (som begge har mer tid på eik, men som tåler den bedre pga mer konsentrasjon i frukten). De nevnte viner fra J. Palacios faller også inn under denne kategorien. Men mencia er en reduktiv drue og alle disse vil tjene på lufting. Første gang jeg smakte Corullón trodde jeg det var noe galt med den, men etter 2-3 dager i kjøleskapet åpenbarte den helt andre karakterer (noe en effektiv lufting også ville gjort).

Når det gjelder godello så arbeidet jeg tidligere i firmaet som importerte Viña Somoza, og det var jeg som produktansvarlig som sto bak dette valget. Vi tok også inn et lite parti av spesialcuvéen Selección de Finca. Det er kanskje noen som husker at vinneren av polets anbudsrunde for godello het Louro de Bolo. Denne var faktisk også produsert av Viña Somoza - for Palacios. I dag heter Somozas standardvin Clásico, mens de fører en cuvée kalt Sobre Lías, som har fått lenger tid på bunnfall. Men etter mange gode kritikker har de imidlertid økt prisene, og hvor konkurransedyktige de er på pris i dag vil jeg ikke ha sagt noe om. Jeg har imidlertid smakt årgangene etter 06, og dem er det ikke noe galt med. Jeg synes, kanskje i likhet med deg Christopher, at de er på høyden etter ca. to år og at 08 (muligens også 07) er den/de beste i dag.

Uansett, både mencía og godello er spennende druer. Tidligere har kastiljanske Bierzo vært best på rød og dens galisiske nabo Valdeorras på hvit. I dag er det flere overlappinger, samt at Ribeira Sacra begynner å utfordre Bierzo på mencía.

[Christopher Grenness]

Beklager laber aktivitet i det siste. Det har vaert mye aa staa i med i butikken i det siste (og det kan en jo ikke klage over).
Vidar; saa artig at du sto bak valget av Somoza! Sikkert mange som har kunnet glede seg over den. Du har for oevrig helt rett hva prisen paa denne vinen gjelder. Tom ´08 solgte jeg for straks under 9 euro, mens jeg naa er noedt for aa ta i overkant av 10 uten aa tjene saa mye som en cent mer av den grunn. Det er ikke noe moro aa forklare dette for kundene. Uannsett; Somoza er fremdeles god og prisen kan definitivt forsvares.

Vi har vaert inne paa Dominio de Tares Cepas Viejas og iom at vi her snakker om Godello, er det interessant at nettopp denne vinmakeren har en Godello som er fatlagret. Den heter rett og slett Godello - Fermentado en Barrica. Jeg har ved et par anledninger tatt fram denne og en annen ueiket Godello (ved én anledning nettopp Somoza´n) for sammenlikning. Reaksjonene har spent fra uhemmet entusiasme til hoeflig skepsis - hehe. Det er saa avgjort en vin med personlighet og som ikke er enkel for alle aa like.

Saludos!

[Vidar K. Johansen]

Jeg har ikke smakt Tares' fatgjærede godello, så jeg lar tvilen komme "tiltalte" tilgode... :-)
Men jeg er (som noen av dine kunder) generelt skeptisk til sånne viner. Peñín-guiden, som er mange spanjolers og spanofiles "bibel", er heller ikke særlig behjelpelig i så måte, da det ofte er fatbehandlede hvitviner som får mange poeng der. Personlig synes jeg ikke en gang Guitián, som nok har vært det mest toneangivende hus i gjenreisningen av godellodruens ry, har vært særlig heldig med balanseringen av sin fatlagrede vin.

Hvis tråden skulle gå videre herfra kunne den kanskje handle om hvilke viner som faktisk har hatt godt av behandling på fat. Her kunne jeg innlede med å si at enkelte riojaviner fra ikke spesielt aromatiske druesorter kunne være gode kandidater. Abel Mendoza har f.eks. en god malvasía som har fått et kort opphold på eikefat, som vinner gjennom lufting.

[Christopher Grenness]

Det jeg gjennomgaaende synes er beklagelig med spansk eikelagret hvitvin er at enologen ofte lar vinen ligge for lenge paa fat og dermed tar eika overhaand. Det fundamentale med enhver vin maa etter min oppfatning vaere aa yttrykke det potensialet som den enkelte druetype har. Dette virker kanskje aapenbart, men alt for ofte finner en eksempler paa vinmakerens trang etter aa endre druens karakter, ofte for aa dalte etter en eller annen trend. Heldigvis finner en ogsaa eksempler paa det motsatte. Jeg har dessverre ikke faatt smakt paa Mendozas Malvasía enda, men kan trekke fram foelgende saann til aa begynne med;

Amaren fra aerverdige Luis Cañas er basert paa Viura (85%) og Malvasía og har faatt ligge tre maaneder paa eikefat. Paa duft er eiken alt annet en dominerende. Det er Viura´n som faar komme fram med sitt lette blomsterpreg, toner av hvit frukt (spesielt eple) og citrus. Det er foerst i munn at eiken kommer litt tydeligere fram, der den gir vinen en ekstra dimensjon og fylde.
Bàrbara Forés El Quintà er laget paa 100% Garnacha Blanca og har ligget 6 maaneder paa nye Alliers fat. Denne er fetere og tyngre enn Amaren, men dette er mer et resultat av Garnacha-druens kvaliteter enn det faktum at den har ligget lengre paa fat. Epler her ogsaa, men i tillegg honning, litt melon, petroleum (paa duft).
Mas de Carol fra Parés Baltà er en ren Chardonnay fra Penedès som har blitt lagret 5 maaneder. Mye naermere Bourgogne enn den typiske spanske Chardonnay som jeg synes har lett for aa bli for tung og klissen. Elegant og fyldig med et spenn fra modne epler og urter til voks og kvede.
Pardas Xarel.lo har jeg snakket om tidligere i "Polet... sett fra Spania" og dette er definitivt en vin som maa tas med her.

Noen som har erfaringer med disse eller andre spanske, hvite paa fat?

Saludos!

[Vidar K. Johansen]

Når du først nevner det med viura, så kom jeg på at Mendoza også har en viura som også har fått samme behandling. Palacios Remondo hadde også en tilsvarende i det norske polsystemet for noen år siden, kalt Plácet. Det er sikkert mange andre rioja- og navarrahus som lager tilsvarende viner, bare jeg får tenkt meg litt om... Jeg kan også erindre å ha smakt en god, lett fatlagret albillo som heter Valdebonita hos Rudeles øst i Ribera del Duero. Poenget med alle disse vinene må være at eikebruken må være så nennsom at den gir frukten en støtte. Når det er vellykket kan disse vinene være godt følge til stekt og grillet fisk, som f.eks. makrell.

Ellers innbiller jeg meg at druer som i utgangspunktet er litt fete, ikke altfor fruktige som unge men som gjerne "kommer" etter hvert, er druer som kan ha godt av litt hjelp og litt ekstra kompleksitet. Chardonnay og xarel.lo er to slike. Godello kunne for så vidt også ha vært en kandidat, kanskje også garnacha blanca (selv om jeg ikke synes at B. Forés' viner generelt har god nok frukt til å "komme rundt"). Enkelte av Gramona sine cavaer er for øvrig et eksempel på at xarel.lo kan komme til sin rett først etter noen år med lagring - også med hjelp av svært forsiktig eik.