Hvor er det blitt av sherryen?

[Jan-Tore Egge]

Sherryutvalget på det norske markedet har gått opp og ned og opp og ned. Nå ser det ut til å være nede for telling. Har vi helt sluttet å kjøpe disse vinene? Et søk på Polets nettsted på kategorien gir ni treff hvorav to utgått. Det er ikke rare greiene. Det meste av det som var interessant (det meste i det hele tatt), er borte. Kom tilbake!

[Espen Markusson]

http://www.vinmonopolet.no/is-bin/INTER ... n%3BSherry

Fikk 56 treff på sherry...

[Jan-Tore Egge]

Takk. Jøss, jeg tok utgangspunkt i vareutvalg i går og deretter sterkvin > Spania > Jerez og endte opp med nevnte 9. Nå gir tilsvarende metode 24. Men hvorfor ikke 56? Går man på "Sherry" før "Spania", blir resultatet altså annerledes. Snodig.

Bra at det finnes flere enn fryktet, men jeg sitter likevel igjen med et inntrykk av at mye av det interessante har forsvunnet eller fått dårligere distribusjon.

[Espen Markusson]

Brukte Vareutvalg>Sterkvin>Sherry

[christer byklum]

Markedet får de vinene markedet kjøper......

[Karl Kristian Bjørnland]

En kjølig frisk fino er nydelig på terrassen før middag. Polet på Tjøme hadde tatt inn noen halvflasker (tror det var Lustau og la Ina) ifjor og jeg kjøpte vel de fleste. I år spurte jeg om de ikke kunne ta inn flere typer. Da lo de og sa "var det du som kjøpte ifjor". Var visst omtrent den eneste.

[Morten Overwien Sletten]

Markedet får de vinene markedet kjøper......

Er varene lettere tilgjengelige er markedet lettere å "lede". Slik skaper man også et marked hvor behovet ikke nødvendigvis var tilstede.

Siden Schilcher er så mye nevnt kan man jo undres om behovet for en slik vin hadde vært like stort om ikke Langmann sine viner hadde vært tilgjengelige på hovedsortement.

[Jan-Tore Egge]

Det er heldigvis ikke noe problem å finne ferske flasker med Langmanns schilcherviner. Sherry er det som sagt verre med. På den annen side: Kanskje det er like greit at man må bestille, så slipper man i det minste å dra med seg flaskevrak hjem. Men når utvalget kommer under en viss grense, blir det likevel mindre interessant.

[christer byklum]

Markedet får de vinene markedet kjøper......

Er varene lettere tilgjengelige er markedet lettere å "lede". Slik skaper man også et marked hvor behovet ikke nødvendigvis var tilstede.

Siden Schilcher er så mye nevnt kan man jo undres om behovet for en slik vin hadde vært like stort om ikke Langmann sine viner hadde vært tilgjengelige på hovedsortement.

Men veldig mange svært bra viner drukner i det norkse BU sortimentet på 15000 viner eller der omkring...... Det er fantastiske viner fra de aller fleste vinområder som kun er tilgjengelig en kort tid i Norge, fordi markedet ikke er stort nok...... Det er få forbrukere som ønsker særproduktene litt utenfor normen, og da forsvinner tilbudet. Når du jobber med ett topp produkt som importør, du får super omtale, prisen er ok, men alikevel selger kun en kasse per år igjennom BU, så føler man ikke at man må tilby produktet igjen..... Men noen skriker alltid når det ikke er tilgjengelig, selvom varen ikke bestilles når den er tilgjengelig.....

Vinimport er butikk akkurat som bransjen dere der ute jobber i. Når sjefen din ser en varelinje som ikke selger så kuttes den ut, det er ikke behov i markedet betyr det. Slik blir det med vinen også..... Jeg har mange favorittprodusenter som ikke finnes i Norge selv, og kjøper de så fort jeg ser de i utlandet.

Doble fustasjopphengsforkoblinger......

[Morten Overwien Sletten]

For en vininteressert forbruker er jo bestillingslisten et fantastisk tilbud.

Dette tilbudet er det jo importørene som står for.
For 2-3 år siden var det 10 000 varer og det bare øker. Så noe må jo importørene tjene på det også.

[Vidar K. Johansen]

Jeg tror at en av årsakene til at sherryen overses i 2010 er dagens krav til å få vite nøyaktig opprinnelsessted. Dette til tross for at noen av sherryene lett kan spores tilbake til en bestemt pago (en større vinmark). Like viktig er kanskje mangelen på årgangsangivelser. Sherry tilhører sett fra en synsvinkel en forgangen tid, da krav til forutsigbarhet var viktigere enn gleden over å vurdere årgangsvariasjoner. Like fullt er det mange som mener at fino/manzanilla er den ultimate tapasvin, at amontillado er det beste til mange supper osv. Når polet søker å øke interessen for sherry så er "alle" importørene på banen, og datamaskinene gløder i sherrytriangelet. Men når nyhetens interesse avtar strykes naturligvis de "varelinjene", som det heter på forretningsspråket, som ikke ser pene ut. Sherry som fokusområde øker salget på kort sikt. Det beste for sherryen i Norge er muligens færre merker, administrert av importører som er genuint interesserte og som kan supplere med ferske tapninger (for fino/manzanilla) minst en gang årlig, selv om det skulle være et visst restlager - og hvor dette ble kommunisert ut til publikum. Som det selvfølgelig må være et visst minimum av...

[Oddvar Leander Olsen]

Vidar,

Når det gjelder fino og manzanilla, er vel ikke utvalget i Norge større enn det burde være, men dersom færre importører/merker kunne bidra til at vi ble sikret alltid å finne "ferskvarer" i Vinmonopolets hyller, ville det selvsagt være en fordel. Siden det normalt ikke angis tappedato på etikettene, og omløpshastigheten er relativt lav, er det alltid et sjansespill å kjøpe fino eller manzanilla på Polet, for disse vinene taper seg vesentlig og blir uinteressante relativt raskt etter tapping. Personlig foretrekker jeg derfor å plukke med meg noen halvflasker (som lett kan plasseres i kofferten) når jeg er i utlandet og muligheten byr seg for å kjøpe hos vinhandlere som har stor omsetning av sherry.

PS. Jeg ser frem til konserten din i dag og håper jeg rekker å få den med meg.

[Vidar K. Johansen]

Takk for den siste, Oddvar! Håper å se deg der. :-)

Jeg telte vel 11 merker fino/manzanilla i polets nettliste, noe som ikke burde være for mye i et marked som er på god vei mot 15.000 merker. Jeg er enig i at tappedato er en relevant og viktig opplysning for et slikt produkt, noe jeg benytter enhver anledning til å kommunisere overfor produsenter og sherryens styringsorgan. Men angivelse av tappedato løser ikke problemet med at det er for få merker som en kan stole på holder seg friske. Jeg tror det kreves importører som er både genuint interesserte og ansvarsbevisste, at man tar inn et lite parti flere ganger i året, med de bedriftsøkonomiske implikasjoner det måtte ha. Eller så må man ha et stort salg som rettferdiggjør at man tar inn mye om gangen. Og Tío Pepe har da også gjennom mange år vært et av de sikreste kort, hvis en tenker på tid fra tappedato til konsum. Og nå får vi etter hvert se hva Lustaus overtakelse av La Ina vil bety.
Når Vinmonopolet har sherry som fokusområde så er det hundre importører som er på banen, og salget tar seg opp for en periode. Men ved neste polslipp er salgstallene for nedadgående igjen. En ting er at mange vet at fino/manzanilla er godt til ulike typer mat, noe magasiner, avisspalter og polet selv fra tid til annen påpeker. Men mange nok må også faktisk gå ut og kjøpe disse vinene!

Brandy de Jerez engasjerte i sin tid den spanske gruppen Ketama til å markedsføre drikken, samtidig som de balanserte på en moderasjonslinje på en måte som ville ha fått Helsedirektoratet til å nippe anerkjennende til brusen (funk-flamencoen Pokito a Poko, hvis noen har hørt den...). Kanskje vi kan overtale Argüeso til å lage en alkoholfri San León og få Madcon til å lage et uimotståelig refreng som sendes ut på TV2 i pausen til alle fotballkampene?

[Christopher Grenness]

Like fullt er det mange som mener at fino/manzanilla er den ultimate tapasvin, at amontillado er det beste til mange supper osv. ...

Dette gaar litt paa siden av tilgjengelighet og etterspoersel paa Polet, men hva sherry til mat gjelder moeter jeg ukentlig utfordringen med aa overbevise kundene mine her i Barcelona om at en Palo Cortado er overlegent til bellota-skinke eller en lagret manchego. Drar en der i mot ned til Cadiz er dette noe "alle" vet. Folk her skal konsekvent ha roedvin til skinke noe som ikke gavner verken vinen eller en stakkars jamón.
For oevrig er jeg fornoeyd med baade Lustau og, spesielt, Fernando de Castilla. Virkelig entusiastisk blir jeg imidlertid naar jeg kan ta fram en flaske PX fra Ximénez Spinola.

Saludos!

[Odd Rydland]

For ikke å snakke om at det er fåviner som matcher et bredt utvalg av supper så godt som de ulike sherrytypene!